"La det flara" - En historisk jubileumsrevy av Tor Karseth

Historien i «La det flara» handler om oppveksten til barn og unge i Hamar på 30-tallet, og mye av handlingen foregår rundt Stortorvet. Fortellingen og sangtekstene er basert på Karin Nord Syverinsens bøker i serien «Hamarfolk forteller», som handler om Hamar på 1930-tallet; «På Koigens brygge» (1991), «Søstrene Røhrs pensjonat» (1992), «Femmer'n på Biografen» (1993), «Påfuglen i parken» (1993), «Stevnemøte på rutebiltaket» (1996) og «Gutten på Triangelen» (1998).
Det er Hamars barn og ungdommer som har ordet i de fleste av sangene, men vi møter også historiske hamarprofiler som lektor Grieg, søster Sunniva, Domenico Cocozza og Gunnar Olsen.
Et ensemble med lokale barn, ungdom og voksne står på scenen sammen med pianist Ole Gjøstøl i 3 forestillinger 21. og 22. september.
Sangene fra «La det flara» ble gitt ut på CD i 2004.

--------------------
"I 1997 møttes vi på Sickels konditori, Karin Nord Syverinsen og jeg. Vi ble enige om at jeg skulle skrive en teaterforestilling basert på Karins Hamarbøker. Resultatet ble forestillingen «La det flara» skrevet til Hamar bys 150-års jubileum i 1999.
I teatersalen ble Stortorvet og Aasgården scenerom. Vi var tilbake på 1930-tallet og møtte små og store hamarsinger mens det var forsommer i første akt og mart'nsgang i andre. Her var Anna på torvet og Gunnar Olsen, broren hennes, her var visergutter og ungjenter med huspost, her var pene piker på vegen til madame, kokeriarbeidere og til og med et par gardbrukere fra Vang. Det var stor stemning både på scena og i salen, og folk gikk og sa «la det flara» både før og etter premieren.

Så går det noen år, byen og jeg blir fem år eldre. Forestillingen er et fint minne, og sangene fra «La det flara» har jeg stadig med meg, enten det er «Ertesuppa på Nor» eller "Sure boy...".

Derfor denne inn­spillingen på min måte og med min stemme. Ole Gjøstøl har fått frie hender til å lage sine arrangementer til sangene. Der vi følte det trengtes, slapp vi til Harald Juliussen på kontrabass.

Toril Nybrott, som var produsent og repetitør for forestillingen "La det flara'', synger "Grenseland», og da vi var nesten ferdige i Studio 19, kom Karin Nord Syverinsen og var med og sang: Mange er klokka, ti går toget, har de snus?
Karin måtte få siste ordet sammen med meg. I løpet av 10 år greide hun gjennom intervjuer og samtaler, og innsamling av bilder å skrive og gi ut seks bøker med stoff fra vår nære fortid.
I CD-omslaget finner du noen av de mange hundre fotografiene hun har samlet i bøkene sine, i denne teksten finner du alle boktitlene:

Fra gutten på Triangelen tel påfuglen i parken, det vart ei rese gatelangs i byen din. Og sammen rakk vi jammen femmer'n på biografen og stevnemøte på rutebiltaket. På søstrene Røhrs pensjonat gikk vi inn, og på Koigens brygge strøk en mild sommervind. Fra gutten på Triangelen tel påfuglen i parken fant vi melodien tel et ungt jintesinn.

Det er denne lokalhistoriske skattekista jeg har brukt som kilde og inspirasjon. Vil du ha greie på hvor Kineserkvarteret og Røverborgen Iå, eller hvem Iektor Grieg eller Domenico Cocozza var, finner du svar i Karins bøker. Her har jeg bare lyst til å nevne noen ord og verselinjer som i utgangspunktet ikke er mine. «Sure boy, det er nydelig å ha det vondt sammen» og «Det var så kaldt den dagen je vart født at je sku ønske det hadde vørti utsatt» var to av Gunnar Olsens mange gullkorn. Han fikk etter hvert navnet Lange London, og er for eldre hamarsinger byoriginalen framfor noen.

Bjarne Andersen forteller at strofa "På Koigens brygge, der er vi trygge, der kan vi svømme og vrigge" var noe han og kameratene dikta opp. Videre er ''Grenseland"-perspektivet sjølsagt knytta til Sigurd Evensmos roman med samme navn.

Uttrykket "La det flara" tilhørte Nils Johannessen. Når det gjelder betydningen viser jeg til Ivar Aasens ordbok: flara: 1) blusse, flamme 2) prunke med Flitterstads. «Mange er klokka, ti går toget, har de snus?" skriver seg nok fra Londonerbasaren, men er også kjent fra andre steder. Hvorfor jentene en periode gikk og sa «Kæn du veksle» til hverandre, kan du fortsatt lure på".

LA DET FLARA 2024
Forestillingen ble skrevet til Hamars 150 års jubileum i 1999. Sia den gang har jeg gått med et mål om å få satt opp forestillingen igjen. Joda, jeg synger mange av sangene sjøl rett som det er. Og ett år lagde jeg sammen med ansatte i Hamar kommune en kabaretversjon. Det var faktisk noe av det første som ble framført i det nye Hamar kulturhus. Men hele forestillingen med replikker og karakterer har latt vente på seg. Men 21. og 22.september, da byen runder 175 og et halvt år, skjer det i Hamar kulturhus, der Aasgården en gang lå.
Formatet er mindre enn i 1999, og det er ikke alle scenene som er med. Ddet er i stor grad sangene som bærer forestillingen, og det er jo slik jeg vil ha det. Jeg har klart å samle rundt 20 aktører som har det til felles at jeg har samarbeidet med dem tidligere. Her er mange aktører fra Lussiforestillingen på Odden, noen fra Arbesdaer, Unga på Løkja og Munchforestillinger på Klevfos. Viktigste samarbeidspartner er nok Ole Gjøstøl. Det er han som lagde arrangementer og spilte på cd'en med sangene fra 2004. Det er naturlig at han står for tonefølget. Jeg nevner også Anne Mette Bårdseth, som hjelper meg med innøving av sangene.
Jeg syns det er flott at søsknene Eliazabeth og Anders Arneberg skal spille Anna på torget og broren hennes, Gunnar Olsen. Kristoffer, Marie og Christian Alexander gjør at den familien er godt representert. Bergenseren Henning Wernøe er headhunta for å være lektor Johan Vilhelm Cato Grieg. Du møter Berit Westgaard fra Ankerløkka som ser på seg sjøl som ekte hamarsing med aner tilbake til Holsetengen i 1849. Hun sa for flere år sia at hvis det noen gang skulle bli «La det flara» igjen, så skulle hun væra med. Og det er a' sammen med barnebarna Marte og Eira.
Olav bor i Brumunddal. Mora hans, Elisabeth Nord er barnebarn til Karin Nord Syverinsen. For meg er det både vemodig og rørende at han ville være med på moroa. Jeg hadde god kontakt med Karin og mannen Bjørn i forbindelse med forestillingen i 1999 og i alle årene etterpå. Karins arbeid med de seks bøkene står fortsatt som verdifulle bidrag til historien om byen vår.
- Tor Karseth