Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en prioritert art, med egen handlingsplan og egen forskrift i naturmangfoldloven. Målet er at dragehode skal ha livskraftige populasjoner i hele sitt naturlige utbredelsesområde.  

Både rydding, slått og raking måtte til for å bedre levevilkårene for dragehodene på haugen ved Ener ungdomsskole. Ryddeprosjektet ble støttet med midler fra Miljødirektoratet.

Kresen på vekstforhold

Dragehode vokser på tørre, lysåpne steder, oftest på kalkrik berggrunn der jordsmonnet er veldrenert og med lite humusinnhold. Akkurat slik mark er det på Ener. 

Gjengroing er sannsynligvis den viktigste årsaken til at arten dragehode har gått tilbake i Norge, siden tradisjonell skjøtsel, som beite og slått, har opphørt og busker og trær har dermed fått mulighet til å etablere seg. Trær og busker lager skygge, og de vil gradvis utkonkurrere en lyselsker som dragehode.

Slåttemark

Haugen ved Ener er også registrert som slåttemark. Men det var lenge siden det hadde blitt slått på haugen, og busker og trær hadde begynt å gro innover mot de områdene som tidligere ble slått.

- Hamar kommune er grunneier på haugen, og vi har nå fått utarbeidet en skjøtselsplan, som gir anbefalinger for restaurering og vedlikehold av området, sier miljø- og klimarådgiver Karoline Finstad Vold.

Målet er ikke bare å ta vare på dragehodeplantene, men også å gjenskape noe av slåttemarksarealet på haugen.

Samarbeid med Olsrud

- I sommer har vi samarbeidet med Hamar arbeid og aktivitet på Olsrud som ryddet øvre del av haugen med ryddesag og motorsag. Kvist og kvast har blitt fliset opp og kjørt bort, sier Karoline.

Kommuneentreprenøren har slått graset på området, og det har vært en rakedag der alt plantematerialet ble kjørt til Sirkula sitt anlegg på Gålåsholmen der det blir til jord i løpet av vinteren.

- Vi håper også at turgåerne i området setter pris på at arealet har blitt mer åpent. Og hvis noen har lyst til å være med i rakegjengen neste år, setter vi stor pris på det, avslutter Karoline Finstad Vold.