Gjennom folkehelsearbeidet skal kommunen tilrettelegge samfunnet slik at alle selv kan ivareta og forbedre sin egen helse og trivsel. Arbeidet kan være reguleringer og rettigheter, som skal gjelde for alle, eller veiledning av den enkelte.

Det viktigste helsefremmende og forebyggende arbeidet gjøres før helseplager oppstår. 

Folkehelseloven

Folkehelseloven gir kommunene plikt til å ha oversikt over folkehelsen. Hvert 4. år skal det lages et kunnskapsgrunnlag, som oppsummerer de hovedutfordringene en kommnue har. Folkehelselovens formål er dermed også å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, helseforskjeller som er systematiske og skyldes ulikhet i blant annet yrke, utdanning og inntekt.

Les "Oversikt over folkehelsen - kunnskapsgrunnlag". (PDF, 955KB)

Samlet gir kunnskapsgrunnlaget et positivt bilde av vår kommune: Hamar er et trygt og godt bosted med gode muligheter for aktiviteter og opplevelser. Samtidig er det folkehelseutfordringer å ta tak i. Disse utfordringene bør inspirere frivilligheten, næringslivet og engasjerte innbyggere til å delta i «det store folkehelsearbeidet». 

Hamars fem hovedutfordringer for 2024 – 2027 

De fleste barn og unge i Hamar har trygge oppvekstvilkår, men det er også barn og unge som vokser opp i familier med levekårsutfordringer. Det kan være svak økonomi, dårlige boforhold, dårlig fysiske og psykiske helse, rus, vold og familier med svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Disse påvirkningsfaktorene kan gi økt risiko for å utvikle psykiske plager og sosial mistilpasning.
 
  • Hamar har over tid hatt en høyere andel barn i vedvarende lavinntekt enn landet (Bufdir, 2023, barnefattigdom kommunemonitor).
  • Andelen elever i Hamarskolen som opplever å bli mobbet har økt både under og etter pandemien og er høyere enn landsgjennomsnittet (Tilstandsrapport, Hamarskolen 22-23).  
  • Utekontakten, barnevern og politi erfarer økt bruk og normalisering av rusmidler i ungdomsmiljøene samt voldelige konfliktløsninger nedover i grunnskolealder. 

    Barnets omsorgssituasjon og forhold i barnehage, skole og nærmiljø har stor betydning for barns helse, utvikling og læring.

Ungdataundersøkelsen for Hamar viser at de fleste unge har det bra og trives i et trygt lokalmiljø. Samtidig ser vi en andel av de unge som gruer seg til å gå på skolen, som ofte opplever ensomhet og har psykiske helseutfordringer.
 
  • I Hamar ser vi en økende trend med bekymringsfullt skolefravær. På landsbasis vises samme utvikling, med en økning i psykiske plager og ensomhet hos barn og unge.

    Det er betydelig sosiale forskjeller i psykiske plager og lidelser. (Folkehelserapporten, 2023) 

Arbeid og utdanning er kilder til sosiale relasjoner, læring og identitet. Mange unge i utenforskap har lav utdanning, svak sosioøkonomisk bakgrunn og psykiske helseproblemer.
 
  • I Hamar står en av ti unge uten arbeid og utdanning (Folkehelseprofil Hamar, 2023).
  • Ser vi på gjennomføring av videregående opplæring for elever fra Hamar, er den høyere enn for landet, men det er betydelige forskjeller mellom studieprogrammene (FHI, 2023, Folkehelseprofil Hamar).
For 2016-kullet var gjennomføringsgraden på studieforberedende utdanningsprogram nesten 92 %, mens den var 71 % på yrkesfaglig studieprogram (Innlandet fylkeskommune). 

Det er forventet en betydelig økning i antallet og andelen eldre i befolkningen fremover. Til tross for at eldre som gruppe har bedre helse og flere ressurser enn tidligere, vil antall eldre med somatisk sykdom, psykiske lidelser og demens øke betydelig, fordi det blir mange flere eldre.
 
  • Mange eldre rammes av flere sykdommer samtidig, og de trenger hjelp med sammensatte og komplekse behov. Særlig i høy alder øker forekomsten av depressive plager og ensomhet.
Det er store folkehelsegevinster å hente på å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet innrettet mot de eldre. Dette handler om aktivitet, sosialt liv og fellesskap, om mestring og digital kompetanse, og om bosituasjonen for å klare seg lengst mulig hjemme. For hver enkelt har det stor betydning å forbedre helsen og trivselen. For kommunen bidrar dette til å utsette og redusere behovet for tjenester.

Levevaner som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor innvirkning på helsetilstanden i befolkningen. Levevaner er ikke bare individuelle valg, men i stor grad påvirket av forhold i samfunnet.  
 
  • Folkehelseundersøkelsen 2023 viser at det er store forskjeller i kostholdet i Hamars befolkning. De eldre rapporterer om et sunnere kosthold enn de yngre, og kvinner spiser sunnere enn menn.
  • På landsbasis oppfyller kun ca. 30 % av de voksne og under halvparten av unge minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet (Innlandsstatistikk, 2023, Folkehelseundersøkelsen).
  • På spørsmål om skjermtid, svarer 45 % av ungdomsskoleelevene at de bruker fire timer eller mer utenom skolen (FHI, 2023, Folkehelseprofil Hamar). 

Strategi for folkehelsarbeidet

Folkehelsearbeidet er alt det gode arbeidet som gjøres for å bedre trivselen, livskvaliteten, mestringsevnen og tryggheten til våre innbyggere.

Kunnskap om folkehelseufordringene, som framkommer gjennom dette kunnskaposgrunnlaget, skal ligge til grunn for all kommunal planlegging - på ulike nivåer.

Forankring av folkehelsearbeidet i alle sektorer og tjenester er viktig for å sikre iverksetting av folkehelsepolitikken.  Det må gjennomføres prosesser i kommunalområdene og på tvers i organisasjonen, for å sikre en bærekraftig utvikling.

Det viktigste arbeidet for å forebygge helseplager og sosial ulikhet gjøres før utfordringene oppstår. Arbeidsmetoder med samskaping, medvirkning og involvering gir tilhørighet og opplevelse av mening, noe i seg selv er helsefremmende.

Utfordringene må løses gjennom samarbeid internt i kommuneorganisasjonen og sammen med frivilligheten, næringslivet og innbyggerne.

Kilder

  • Folkehelseoversikten er i hovedsak basert på data fra Folkehelseinstituttet, Innlandsstatistikk og annen offentlig tilgjengelig statistikk.
  • Data for Hamar er sammenlignet med data for fylket og landet der det finnes sammenlignbare tall/gir merverdi.
  • På områder der det ikke finnes gode indikatorer på kommunenivå, er det vist til nasjonale data for å belyse problemstillingene.