Privat drikkevannskilde 

I spredtbygde områder eller på hytta er det ofte ikke mulig å koble seg på kommunale eller private vannverk, fordi avstanden er for stor. Man må i slike tilfeller sørge for egen vannforsyning på annen måte. 

Drikkevannsanlegg som ikke eies av kommunen er et privat anliggende og ansvar.  

Små drikkevannsanlegg 

I spredtbygde områder er det mange som har ansvar for egen vannforsyning, enten alene eller sammen med naboer. Vannet får man fra brønner, bekker, innsjøer eller tjern. 

Drikkevannet blir i slike tilfeller sjelden desinfisert, og det kan være helsefarlig dersom vannet blir forurenset med smittestoff fra avløpsvann og dyr. Vannet kan i tillegg inneholde andre forurensninger. Noen kan også oppleve å ha lite vann i perioder. 

Mange av disse problemene kan være knyttet til mangelfull planlegging og oppfølging av egne vannforsyningssystem. 

Registrer drikkevannskilden i sentralt register 

Hamar kommune oppfordrer alle til å registrere drikkevannskilden sin i sentralt register hos Mattilsynet.  

Kommunene skal ta drikkevannshensyn når de lager kommunale planer og reguleringsplaner, og når de gir tillatelser til for eksempel nye boligområder. 

Det er ingen automatikk i at kommunen vet hvor hvert enkelt vannforsyningssystem/ drikkevannskilder befinner seg. For å sikre at kommunen har nødvendig informasjon, er det viktig at alle registrerer systemene sine hos Mattilsynet.  

Det er et krav at alle systemer som forsyner mer enn ett hus registreres. Kommunen oppfordrer alle til å registrere anlegg som forsyner ett hus i samme system, slik at kommunen kan ta hensyn til disse og.  

Analyse av vannprøver

Private og bedrifter kan bestille analyse av vannprøver. Dette er en enkel måte å få analysert vannkvaliteten på.

På vannanalyse.no kan du bestille ønsket analysepakke.

Cyanobakterier (blågrønnalger) i Mjøsa 2024

Det ble i juni 2024 påvist blågrønnalger i Mjøsa. Analyser tatt av blågrønnalgene i Furnesfjorden viste cyanobakterier (blågrønnalger) av typen Dolichospermum lemmermannii. Det ble ikke påvist toksinet microcystin i prøvene. Dette er samme type cyanobakterier som har dannet oppblomstringer i Mjøsa siden 2019.

Selv om det ikke ble påvist toksiner (giftstoffer) i disse prøvene utelukker ikke det tilstedeværelse av andre typer blågrønnalger i Mjøsa eller at algene kan bli giftproduserende på et senere tidspunkt. Risiko for drikkevannet ved oppblomstring av cyanobakterier vil være avhengig av type råvannskilde, og eventuelle rensemetoder.

Innbyggere med privat vannforsyning har selv ansvaret for å sikre at drikkevannet holder forsvarlig kvalitet. Vær oppmerksomme på at råvannskilder av typen innsjø, elv/bekk og overflatebrønn er utsatt for vekst av cyanobakterier.

Det vises til VKM-rapport «Cyanobakterier og cyanotoksiner i norske drikkevannskilder» (2021). Se spesielt vedlegg III side 112 i denne rapporten «Veiledning til vannverkseiere og drikkevannsinspektører:  Kartlegging, forebygging og fjerning av cyanobakterier og cyanotoksiner i råvannskilder».